distribusjonene

Distribusjonene er det norske navnet på begrepet distribusjon i flertall og brukes om ulike former for hvordan noe spres, fordeles eller leveres. Betydningen varierer mellom fagfelt, men kjernen er ideen om at en mengde enheter blir plassert eller flyttet over tid eller rom.

I statistikk og sannsynlighet beskriver distribusjonene hvordan en tilfeldig variabel er fordelt over mulige verdier. En sannsynlighetsfordeling består av en sannsynlighetsfunksjon eller tetthetsfunksjon og ofte en kumulativ fordelingsfunksjon. Vanlige familier inkluderer normalfordeling, binomialfordeling, Poisson-fordeling, uniform fordeling, eksponensiell fordeling og lognormalfordeling. Distribusjonene brukes i modellering, estimering og hypotesetesting, og gir mål på sentraltendens og variasjon gjennom parametere som gjennomsnitt og varians. Empiriske distribusjoner kan estimeres fra data, og kan tilpasses ved hjelp av parametiske eller ikke-parametriske metoder.

I logistikk og forsyningskjeder refererer distribusjonene til prosesser og nettverk som flytter varer fra produsenter til kunder. Dette inkluderer distribusjonssentre, lager, transport og ruteplanlegging, samt beslutninger om antall nivåer i distribusjonskanaler og lagerbeholdning. Effektiv distribusjon reduserer leveringstider, kostnader og miljøpåvirkning, og er påvirket av etterspørsel, sesongvariasjoner og infrastruktur.

I andre felt brukes distribusjon også om geografisk eller økologisk fordeling av arter eller populasjoner, samt distribusjon av programvare og data i teknologiske sammenhenger.