differansetrykksensor

Differansetrykksensor er en sensor som måler trykkforskjellen mellom to punkter i en væske eller gass og gir et elektrisk signal som tilsvarer denne differansen. Slike sensorer brukes i prosess- og bygningsautomasjon, HVAC, filtrering og i mange målesystemer der det er viktig å vite trykkfallet over et komponent eller en strømvei.

Prinsipp og konstruksjon. De fleste differansetrykksensorer har to forbindelser som fører med seg trykksinne til en membran som separerer de to rommene. Når differansetrykket gir en mekanisk defleksjon av membranen, konverteres denne bevegelsen til et elektrisk signal ved hjelp av transduksjonsteknologier som piezoresistive, kapasitive eller MEMS-baserte strukturer. For å oppnå stabil og nøyaktig måling, blir ofte en balansert, fellesmodusskompensering brukt, og temperaturen kan kompenseres for i sensoren eller i tilkoblingen.

Typer og utforming. De vanligste typene er piezoresistive MEMS-sensorer og kapasitive sensorer. Piezoresistive sensorer bruker en silikonmembran med sydd eller innebygd resistiv element som endrer motstand ved defleksjon, ofte i en Wheatstone-bro. Kapasitivesensorer måler endring i kapasitet mellom to plater som følge av membranens bevegelse. Sensorene fås i forskjellige pakninger og kan være isolerte eller ikke isolerte, kompakte i-line-enheter eller submersible/vanndekkende versjoner for ulike miljøer.

Anvendelser og ytelse. Differansetrykksensorer brukes til å måle trykkfall over filtrer og ventiler, overvåke væske- og gassstrøm i prosessanlegg, i HVAC-systemer for å vurdere trykkontroll og luftfiltre, i medisinsk utstyr og i bil- og aerospace-applikasjoner. De gir ofte analoge eller digitale utganger, inkludert 4–20 mA, 0–5 V/0–10 V eller I2C/SPI, og kombinerer bred dynamikk med god respons. Utfordringer inkluderer temperaturdrift, portforurensing og lekkasjonsrisiko ved installasjon.