destillasjonstyper

Destillasjonstyper refererer til ulike metoder for å skille væsker basert på kokepunkter og andre fysiske fenomener. Hovedideen er å spre komponenter slik at de fordamper ved forskjellige forhold og deretter kondenseres separat. Destillasjon brukes i kjemisk industri, olje- og alkoholproduksjon, og i laboratorier for rensing og sammensetning.

Enkel destillasjon er den mest basale typen og brukes når forskjellen i kokepunkt mellom to komponenter er stor. Ofte brukes en enkel kolonne eller en pot-destillasjon ved lavt trykk. Separasjonen er begrenset når kokepunktene ligger nær hverandre eller ved tilstedeværende fordamper- og lock-up-fenomen.

Fraksjonert destillasjon bruker en kolonne med plater eller pakning som gir gjentatt fordamping og kondensasjon. Dette forbedrer separasjonen av komponenter med lignende kokepunkter, som ofte finnes i råolje og komplekse blandinger, samt i produksjon av sprit og vanlige kjemikalier.

Dampdestillasjon (steam distillasjon) anvendes for varmefølsomme forbindelser, som essensielle oljer og enkelte naturlige produkter. Dampbæreren senker komponentenes effektive kokepunkt og reduserer nedbrytning, ofte uten å oppnå fullstendig renhet.

Vakuumdestillasjon senker kokepunktene betydelig ved redusert trykk, noe som er viktig for termisk sensitive produkter og meget høye kokepunkter. Denne metoden brukes blant annet for oljer, voksarter og spesialkjemikalier.

Azeotropisk destillasjon og ekstaksjon (med entrainer) brukes når enkelt distillert blanding danner azeotroper som ikke kan skilles ved vanlig destillasjon. Ved bruk av entrainer eller andre væsker kan separasjonen forbedres.

Molekylær destillasjon, også kalt kortvegs-destillasjon, opererer under høyt vakuum og svært korte avstander mellom vei og kondensator. Den er spesielt egnet for svært varmefølsomme forbindelser og urenheter i små mengder.

Valg av destillasjonstype avhenger av blandingens sammensetning, forskjeller i kokepunkt, termisk følsomhet, kravet til renhet og kostnader.