designspesifikasjonen

Designspesifikasjonen er et teknisk dokument som beskriver hvordan et design skal realiseres og verifiseres i en utviklingsprosess. Den bygger på behovs- og kravdokumenter og fungerer som grunnlag for system- og programvarearkitektur, detaljdesign og testplaner. Spesifikasjonen angir mål, omfang og rammer, samt kvalitetsmål og akseptansekriterier.

Innholdet i en designspesifikasjon varierer mellom prosjekter, men vanlige elementer inkluderer:

- Referanser og definisjoner

- Systemoversikt

- Arkitektur og moduler

- Grensesnitt og dataflyt

- Funksjonelle og ikke-funksjonelle krav

- Kvalitetssikring og testkriterier

- Endringsstyring og versjonering

- Sporbarhet mellom krav og design

Designspesifikasjonen brukes i designgjennomganger, implementering og testing. Den gir også grunnlag for verifikasjon og validering, og den kan fungere som referanse under vedlikehold og utrulling av løsningen. Endringer i krav eller løsning bør behandles gjennom formell endringskontroll for å bevare sporbarhet og dokumentasjon.

Forhold til annen dokumentasjon: designspesifikasjonen kobler kravdokumenter til arkitekturrammer, grensesnittbeskrivelser og testprofiler, og den kan være koblet til produksjons- og vedlikeholdsdokumentasjon. Utarbeidelsen følger ofte etablerte prosesser og standarder, med tydelige ansvarsområder og regelmessige revisjoner for å sikre konsistens gjennom prosjektets livssyklus.