Spesifikasjonen

Spesifikasjonen er et dokument eller et sett dokumenter som beskriver funksjonene, atferden, grensesnittene og begrensningene til et system, et produkt eller en prosess. Den fungerer som referanse for design, utvikling, testing og verifikasjon, og gir partene et felles mandat og akseptkriterier.

Uttrykkes ofte som funksjonell spesifikasjon og ikke-funksjonell spesifikasjon; andre typer inkluderer systemspesifikasjoner, programvarekrav (SRS), tekniske spesifikasjoner og brukerkrav. Innholdet varierer, men vanlige elementer er omfang og mål, krav og akseptkriterier, antagelser og begrensninger, grensesnitt og avhengigheter, datamodeller og arbeidsflyter, ofte presentert som kravlister, brukerhistorier, use cases eller diagrammer, samt en ordliste.

Spesifikasjonen utvikles gjennom behovsanalyse og dialog mellom interessenter, og gjennomgår validering og verifikasjon før implementering. Kravene bør være sporbare til forretningsmål og tester, og endringer krever revisjon av dokumentasjonen. God praksis innebærer klare, testbare krav og tydelige ansvarsfordelinger mellom aktører.

Standards og beste praksis brukes for å strukturere spesifikasjoner, som ISO/IEC/IEEE 29148 om kravingeniørarbeid og IEEE 830 for programvarekravspesifikasjoner. Innenfor andre områder finnes også relevante standarder og paradigmer. Produkt- og kvalitetsstyringssystemer (for eksempel ISO 9001) påvirker hvordan krav spesifiseres og kontrolleres.

Et tydelig spesifikasjonsgrunnlag legger grunnlag for designvalg, innkjøp, kontrakter og testplaner. Den fungerer som kommunikasjonsverktøy mellom kunder, leverandører og utviklere, og bidrar til å redusere misforståelser og endringskostnader gjennom hele utviklingsprosessen.