deformasjonsbortfall

Deformasjonsbortfall er et begrep som brukes i tekniske fag for å beskrive fenomenet der en påført deformasjon i et materiale eller en struktur senere blir mindre eller ikke lenger er målbar. Dette betyr ikke nødvendigvis at materialet har blitt deformert permanent; heller kan deformasjonen ha avtaget gjennom ulike mekanismer eller være vanskelig å registrere med bestemte måleinstrumenter.

Årsaker til deformasjonsbortfall varierer og kan inkludere elastisk restitusjon etter avlastning, dvs. at materialet spontant vender tilbake mot sin opprinnelige form. Andre mekanismer er visko-elastisk slitasjon eller avslapping (relaksasjon) i materialer som oppfører seg som viskoelasticke krefter over tid, samt microstrukturelle endringer som påvirker hvordan deformasjonen fordeles eller vedvarer. I geotekniske applikasjoner kan jord og sedimenter oppleve avtagende deformasjon mellom lastsykluser, noe som gir mindre registrert deformasjon ved senere målinger.

Betydning og anvendelse: Kunnskap om deformasjonsbortfall er viktig i design, vurdering av levetid og helsesjekk av strukturer og komponenter. Det påvirker tolkning av prøveresultater, spesielt i tester som involverer last- og avlastningssykluser eller langtidsprestasjon. I måleteknikk er det også en kilde til feilkilder, siden avtagende signal kan føre til feil vurdering av materialets stivhet eller skadeomfang.

Notasjon og standardisering: Begrepet varierer mellom fagfelt og litteratur, og bør derfor defineres tydelig i hver kontekst.