datapersonvern

Datapersonvern betegner praksisen og rettighetene som gjelder beskyttelsen av personopplysninger i behandlingen av data. Det omfatter innsamling, lagring, bruk, deling og sletting av opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, og gjelder både offentlige etater og private virksomheter.

Datapersonvern bygger på prinsippene lovlighet, rettferdighet og åpenhet; formålsbegrensing; dataminimering; riktig databehandling; lagringsbegrensing; integritet og konfidensialitet; og ansvarlighet.

Rettgrunnlag for behandling inkluderer samtykke, kontrakt, juridisk forpliktelse, vitale interesser, offentlig interesse og berettiget interesse. Spesielle kategorier av personopplysninger, som sensitive data, har strengere regler og krever ofte eksplisitt samtykke eller andre sikre unntak.

Datapersonvern gir individer rettigheter som innsyn i egne opplysninger, retting og sletting (retten til å bli glemt), begrensning i behandling, dataportabilitet, innsigelse og rett til ikke å være underlagt automatisert beslutningstaking eller profilering.

Organisasjoner må ofte gjennomføre risikovurderinger ved høy risiko-behandling (for eksempel DPIA) og innføre personvern ved design og som standard. Dette innebærer også sikkerhetsforanstaltninger som kryptering, tydelig tilgangskontroll og klare avtaler med databehandlere, samt oppdaterte personvernerklæringer og rutiner for oppbevaring og sletting.

I EU og EØS er GDPR sentralt og gir regler for overføring av personopplysninger til land utenfor området, samt krav til tilsynsmyndigheter og sanksjoner ved brudd. Overføringer krever adekvansvurdering eller passende garantier som standard kontraktuelle klausuler.

Datapersonvern er en kontinuerlig prosess i møte med ny teknologi som AI og biometriske data, og det legges vekt på tydelighet, brukerkontroll og ansvarlighet.