dataoverføringshastigheten

Dataoverføringshastigheten beskriver hastigheten data kan overføres mellom to punkter i en kommunikasjonslenke. Den måles vanligvis i bits per sekund (bps) eller bytes per sekund (B/s). I praksis skiller man ofte mellom teoretisk topphastighet og faktisk gjennomstrømning, der sistnevnte tar høyde for protokolloverlay og annen overhead. Begrepet brukes om både individuelle lenker og hele nettverk mellom avsender og mottaker.

Faktorer som påvirker hastigheten inkluderer det fysiske mediet (kabelt, fiber eller trådløs forbindelse), avstand og miljøforhold, samt kvaliteten på utstyr og konfigurasjon. Overhead fra protokoller, feilkorrigering og køing reduserer den effektive hastigheten i forhold til den teoretiske topphastigheten. Latens og pakkeforsinkelser påvirker også hvordan data leveres og hvor raskt anvendelser kan respondere, spesielt for sanntidsapplikasjoner.

Vanlige referanserammer inkluderer Ethernet og Wi‑Fi. Teoretiske maksimale datahastigheter for Ethernet-standarden dekker tall som 10 Mbps, 100 Mbps, 1 Gbps og 10 Gbps, mens trådløse teknologier som 802.11-normene gir varierende hastigheter avhengig av miljø og konfigurasjon. Mobilnettverk som 4G og 5G har også egne nivåer av dataoverføringshastighet og betydelig variasjon i praksis.

Dataoverføringshastigheten er viktig for planlegging av nettverk, videostrømming, lagring og skytjenester. For prosjekter som krever høy ytelse bør man vurdere både teoretisk kapasitet og forventet gjennomstrømning, samt faktorer som latency, stabilitet og pålitelighet.