cellereaksjon

Cellereaksjon er betegnelsen på endringer en celle gjennomgår som svar på stimuli, for eksempel næringsstoffer, hormoner, stress eller patogener. Slike reaksjoner gjør at cellen kan opprettholde homeostase, tilpasse seg omgivelsene eller delta i vev- og organismevern.

Celler oppdager signaler gjennom reseptorer på cellemembranen eller inne i cellen. Når et signal binder seg til en reseptor, aktiveres signaltransduksjonsveier som forsterker meldingen via sekundmessengerer (for eksempel cAMP, Ca2+, IP3) og proteinkinase-kaskader (som MAPK, PKC). Dette fører til endret aktivitet i enzymer, ionekanaler og transkripsjonsfaktorer, og ofte til endret genuttrykk.

Reaksjonene varierer i tid: raske post-translasjonsmessige endringer skjer i sekunder–minutter; transkripsjonelle responser oppstår i timer; langvarige tilpasninger kan inkludere endret vekst, differensiering eller apoptose. Eksempler inkluderer insulinsekresjon i pankreas, cytokinutvikling i immunforsvaret, eller stressresponser i celler.

Cellereaksjoner er sentrale i fysiologi og sykdomslære og studeres i fagfelt som cellebiologi, farmakologi og immunologi. Feil i cellereaksjoner kan bidra til kreftmotstand, neurodegenerative sykdommer eller metabolsk dysfunksjon.

Forskere undersøker cellereaksjoner ved hjelp av avbildning, flow cytometri, transkriptomikk, proteomikk og funksjonelle tester.