Reaksjonene

Reaksjonene er prosesser der stoffer omdannes til nye stoffer gjennom bryting og ny dannelse av kjemiske bindinger. I en kjemisk reaksjon omdannes reaktanter til produkter, ofte ledsaget av energioverføringer. Temperatur, trykk og konsentrasjon påvirker hvor raskt reaksjonen skjer og hvilket utbytte som dannes. Reaksjoner kan være fulgt av synlige endringer som farge, lukt eller varmeutvikling, men mange skjer i det skjulte.

Klassifisering av reaksjoner skjer på flere måter. Etter mekanisme finnes syntese (to eller flere stoffer danner ett produkt), depotasjon eller nedbrytning (ett stoff deles opp), og utbytte av andre stoffer gjennom utveksling av partikler. Eksempler er forbrenningsreaksjoner som brenning av methane og oksygen, eller redoksreaksjoner hvor elektroner overføres mellom stoffer. En annen inndeling er etter hvilken type bindinger som brytes og dannes, samt om reaksjonen er syre-base eller kolloidalt eller polymeriserende.

Kinetikk og termodynamikk beskriver hvordan og hvorfor reaksjoner skjer. Aktiviseringsenergien må overcome for at reaksjonen skal starte; katalysatorer senker denne energibarrieren. Reaksjoner kan være reversible og når likevekt oppnås, avhenger forholdene av temperatur, trykk og konsentrasjon. Le Chateliers prinsipp forklarer hvordan et system responderer på endringer for å gjenopprette likevekt.

I praksis finner reaksjoner sted i naturen, industri og biologi. Biokjemiske reaksjoner styres ofte av enzymer og foregår i små, presist kontrollerte temperaturer. Måling og balansering av reaksjoner er grunnleggende i kjemi og gir innsikt i energi, størrelse og miljøpåvirkning av prosesser.