bøyninginfleksjon
Bøyninginfleksjon er en betegnelse som brukes i noen språklige sammenhenger for å beskrive det samlede systemet av bøyningsformer ord får for å uttrykke grammatiske kategorier som tall, bestemthet, kasus, tempus, aspekt, person og kjønn. Formen kan innebære affikser, interne vokalendreinger eller suppletive former og danner et paradigme for et gitt lexem.
Begrepet står i slekt med bøyning og infleksjon, og i noen tekster omtales bøyninginfleksjon som en overordnet
I norsk kontekst bøyes substantiver i tall og bestemthet ved hjelp av endelser og artikler; verb bøyes
På tvers av språk omfatter infleksjonssystemer kasusmarkering og verbal konjugasjon, og de er sentrale i morfologisk
Selv om termen ikke er universelt standardisert i all litteratur, kan den være nyttig som en felles