bygningsdelene

Bygningsdelene er de separate komponentene som til sammen utgjør en bygning. De deles ofte inn i bærende konstruksjon og ikke-bærende bygningsdeler, samt installasjoner og finish. Den bærende konstruksjonen består av fundamenter, bærende vegger, søyler, bjelker, bjelkelag og takstoler som gir bygningen dens hovedstyrke og stabilitet. Ikke-bærende bygningsdeler omfatter veggkonstruksjoner, himling og etasjeskiller som ikke bærer last, samt ytre og indre vegger, tak og fasadeløsninger. Yttervegger, fasadeplater, isolasjon og tetningslag utgjør fasaden, mens åpninger som dører og vinduer gir tilgang og lys. Bygningsdelene inkluderer også tekniske installasjoner som VVS, ventilasjon og elektriske anlegg, samt innvendige finish som gulv, veggflater og himlinger.

Design, bygging og vedlikehold av en bygning avhenger av hvordan bygningsdelene passer sammen og oppfyller krav til funksjon, energieffektivitet og sikkerhet. Under prosjektering defineres bygningsdelene ofte i detaljerte beskrivelser eller koder for å legge til rette for innkjøp, konstruksjon og kontroll. I byggedokumentasjonen brukes bygningsdelene som referansepunkt for entreprisens omfang, kostnader og ansvarsdeling. Gjennom livsløpet evalueres og oppgraderes bygningsdelene i forhold til vedlikehold, oppgraderinger og forskriftskrav.

Betydningen av bygningsdelene ligger i at de bryter ned komplekse byggverk i håndterbare elementer. Dette letter planlegging, produksjon og kontroll, og muliggjør kvalitets- og kostnadsstyring samt energistyring.