butadienmolekyl

1,3-butadien, ofte omtalt som butadienmolekylet i norsk faglitteratur, er et konjugert dien med kjemisk formel C4H6. Strukturen er CH2=CH-CH=CH2, med to dobbeltbindinger som er separert av en enkel binding. Molekylet er lineært og kan anta ulike konformasjoner; den mest stabile antas å være en trans-lignende konfigurasjon rundt den midterste bindingen.

Fysiske egenskaper: 1,3-butadien er en fargeløs gass ved romtemperatur og er brannfarlig. Det har lav vannløselighet og løses i organiske løsningsmidler. Som et konjugert dien-system deltar det i mange reaksjoner, blant annet Diels-Alder-reaksjoner og polykondensasjoner.

Produksjon og bruk: Industrielt produseres 1,3-butadien hovedsakelig ved katalytisk dehydrogenasjon av butener eller som biprodukt ved dampkrakkingen av hydrokarboner. Den er en viktig monomer for produksjon av polybutadien, og brukes også i kopolymerer som styren-butadien-gummi (SBR) og ABS-resiner.

Sikkerhet og miljø: Butadien er brannfarlig og helseskadelig ved innånding. Langvarig eksponering er forbundet med økt kreftfare; derfor er stoffet underlagt grenseverdier i arbeidsmiljøet. Som flyktig organisk forbindelse bidrar det også til luftforurensning og dannelse av ozon i atmosfæren.

Historie: Oppdaget på 1800-tallet og ble kommersielt viktig i løpet av 1900-tallet i forbindelse med produksjon av syntetisk gummi.