brenselene

Brenselene er stoffer som frigjør energi ved kjemiske reaksjoner, vanligvis forbrenning, for å levere varme, kraft eller propulsjon. De deles ofte inn etter aggregattilstand: faste brensler som ved og kull; flytende brensler som bensin, diesel, fyringsolje og biodrivstoffer; og gassformige brensler som naturgass, propan og hydrogen. Brensler kan være fossile (olje, kull, naturgass), biologiske eller syntetiske, og brukes i ulike energisystemer og transportmidler.

Valg av brensel avhenger av energitetthet, tilgjengelighet, lagrings- og sikkerhetsbehov, samt kostnader og infrastruktur. Energiinnhold måles ofte som energi per enhet masse eller volum, og egenskaper som flammepunkt, tennvillighet og lagringskrav påvirker bruk og risiko. Brensler kan være direkte energikilder eller mellomledd som omdannes til andre energiformer i tekniske systemer.

Brensler brukes i oppvarming, elektrisitetsproduksjon og transport, samt i industriprosesser. I motorer og turbiner omdannes kjemisk energi til varme og mekanisk arbeid. Mange moderne systemer søker å redusere utslipp ved å bruke mer effektive teknologier, avbryte fossil avhengighet eller erstatte fossile brensler med fornybare eller syntetiske alternativer.

Miljø- og helseaspekter er viktige i vurderinger av brensler. Brenselbruk bidrar til utslipp av karbondioksid, partikler og andre forurensninger, og livssyklusanalyser vurderer hele kjeden fra utvinning til avfallshåndtering. Riktignok går utviklingen mot lavutslippsløsninger og økt energieffektivitet i mange land.