boligforholdene

Boligforholdene refererer til de vilkårene folk lever under i boliger, og omfatter boligenstype, bosetningsstatus, eierforhold, størrelse og byggemåls tilstand, samt tilgang til tjenester og nabomiljøet. Begrepet brukes i statistikk og politikk for å vurdere levekår, boligkvalitet og boligutfordringer som prisnivå og tilgjengelighet.

Vanlige indikatorer inkluderer boligenstype (leilighet, enebolig, rekkehus), eierforhold (egen bolig, leie, kommunal eller sosial bolig), etasje- og romantall i forhold til antall personer, byggets alder og vedlikeholdstilstand, samt tilgang til vann, avløp, oppvarming og elektronisitet. Indikatorer for innemiljø og energieffektivitet, som fukt, ventilasjon og isolasjon, inngår også. Boligkostnader i forhold til inntekt og andel av inntekten som går til husleie eller boliglån blir ofte brukt for å måle boligbudsjettbelastning og tilfredsstillelse.

Kjente determinanter og politiske mål inkluderer boligmarkedets tilbud-etterspørsel, inntektsfordeling, plan- og byggeregulering, regulering av utbygging, subsidier og tilgang til sosial bolig. Politikk har som mål å øke rimelig bolig, forbedre energieffektivitet og sikkerhet, redusere overbefolkning i boliger og redusere regionale forskjeller i boligkvalitet.

Data og bruk: Statistikkorganer samler inn data gjennom folketellinger, husstandsundersøkelser og registerinformasjon. Analysene brukes til å overvåke levekår, planlegge boligutvikling og evaluere tiltak mot for eksempel mangel på boliger eller dårlig bomiljø.