bistandskontekster

Bistandskontekster er et begrep som brukes i utviklingspolitikk for å beskrive hvilke situasjonsmessige forhold som gjelder når bistand planlegges, leveres og vurderes. Begrepet omfatter politiske, økonomiske, sosiale og miljømessige forhold, samt sikkerhet og institusjonskapasitet, som alle påvirker hvor effektive tiltakene blir og hvilke resultater som er realistiske. Bistandskontekster varierer fra stabile, mellominntektsland med fungerende markeder til sårbare, konfliktfylte stater med svak styring og begrensede offentlige tjenester, samt regioner utsatt for klima- og katastrofer.

Viktige dimensjoner inkluderer statlig kapasitet og politisk legitimitet, rettsstat og policystabilitet, makroøkonomisk stabilitet og offentlige finanser, menneskelig utvikling (utdanning, helse, fattigdom), sosiale ulikheter og kjønnsroller, sikkerhet og risiko for konflikt, demografiske forhold, klima- og katastroferisiko, samt markedsforhold og privat sektor. Lokalt eierskap, styringsstruktur, fordeling av makt og samspill mellom nasjonale og lokale aktører er også sentrale.

Implikasjoner for bistanden er at kontekstanalysen er avgjørende for å utforme mål, sekvensiering og finansieringsmodaliteter. Tiltak må ofte være fleksible og langsiktige, tilpasset nasjonale planer og eierskap, og inkludere risikohåndtering og adaptiv ledelse. Evalueringer bør ta hensyn til kontekstendringer over tid og bruke relevante indikatorer for å måle effekt i ulike bistandskontekster.

Eksempler på bistandskontekster inkluderer fredsbygge- og reformprosesser i fragilese stater, humanitær hjelp i akutte kriser, klimatilpasning i sårbare regioner, og bærekraftig utvikling i urbane, voksende markeder.