bevegning

Bevegning er prosessen eller tilstanden der noe endrer posisjon eller tilstand over tid. I hverdagen brukes ordet om alt fra en bil som kjører til en person som går. Innen vitenskap brukes bevegning også som et naturfaglig begrep om hvordan objekter og organismer flytter seg. Etymologisk kommer ordet fra verbet bevege, som betyr å flytte eller trekke seg fra ett sted til et annet.

I fysikk beskriver bevegning hvordan et legeme endrer posisjon i tid. Viktige begreper er forskyvning, hastighet og akselerasjon, og disse måles i forhold til et referanserystem. Bevegelse kan være rettlinjet, sirkulær eller oscillerende, og den kan beskrives ved hjelp av kinematikk og dynamikk, der krefter og energi knytter seg til endringen i bevegelsestilstand.

I biologi beskriver bevegning hvordan organismer transporterer seg og manøvrerer i miljøet. Hos så å si alle organismer kreves muskler og ofte en skjelett- eller fiberstruktur. Lokomotasjon omfatter for eksempel løping, svømming, flyging eller kryping, og knytter seg til muskelkontraksjon, nervesystem og energibruk. Bevegelsene gir mulighet for næringsinnsamling, unngåelse av rovdyr og reproduksjon, og er tilpasset miljøet.

I samfunnsvitenskap brukes bevegning om sosiale bevegelser — organiserte kollektive initiativer som søker å fremme eller motsette seg politiske, økonomiske eller kulturelle endringer. Bevegelser kjennetegnes av ledelse, ressursmobilisering og strategier som protester, lobbyvirksomhet eller digital aktivisme. De kan være ikke-voldelige eller voldelige, og de utvikler seg over tid gjennom nettverk og kommunikasjon.