betennelsesdemping

Betennelsesdemping er tiltak som reduserer betennelsesprosesser i vevet. Betennelse er en naturlig kroppslig respons på skade eller infeksjon, men langvarig eller overdreven inflammasjon kan skade vev og forårsake smerte og nedsatt funksjon. Målet med behandlingene er å lindre symptomer, redusere vevsskade og forbedre funksjon, samtidig som årsaken behandles.

Virkningsprinsipper og behandlingsformer: Anti-inflammatoriske midler virker ved å hemme produksjon eller virkning av inflammatoriske mediatorer som prostaglandiner og cytokiner. De vanligste gruppene er NSAIDs, kortikosteroider og DMARDs samt biologiske legemidler for kroniske inflammatoriske sykdommer.

NSAIDs: Hindrer COX-enzymet og reduserer produksjonen av prostaglandiner, noe som gir smerte- og febernedsettelse. Brukes ved akutte skader og milde til moderate inflammasjoner. Bivirkninger inkluderer mage-tarm-plager, nyrebelastning og i enkelte tilfeller økt kardiovaskulær risiko. COX-2-selektive NSAIDs har ofte bedre magevennlig profil, men har egne risikoer.

Kortikosteroider: Demper den inflammatoriske responsen bredt og raskt, og brukes ofte ved akutte tilstander eller som korttidsbehandling ved alvorlige sykdommer. Langvarig bruk kan gi vekttap, osteoporose, hyperglykemi og økt infeksjonsrisiko.

DMARDs og biologiske midler: Brukes ved kroniske autoimmune sykdommer som revmatoid artritt og inflammatoriske tilstander i tarmen. DMARDs reduserer sykdomsaktivitet og bremser skade, mens biologiske midler retter spesifikke immunologiske veier (for eksempel TNF-hemmere).

Lokal behandlinger og livsstil kan støtte betennelsesdemping, som hvile, is/varme, fysioterapi og et rasjonelt kosthold.

---