behandlingsgruppe

Behandlingsgruppe er et begrep som brukes i medisinsk forskning og klinisk praksis for å betegne den gruppen av deltakere som mottar den aktuelle behandlingen under evaluering. Dette står i kontrast til kontrollgruppen, som ofte ikke får den aktive behandlingen, placebobehandling eller standard behandling.

I randomiserte kontrollerte studier (RCT) fordeles deltakerne tilfeldig mellom en eller flere behandlingsgrupper og en kontrollgruppe for å avgjøre effekten av behandlingen. Fordelingen bidrar til å redusere skjevheter og gjøre funnene mer generaliserbare til pasienter som får samme type behandling i praksis.

Behandlingsgrupper kan være enkeltstående eller flere; det kan være ulike doser, ulike behandlingsformer (for eksempel medikamentell behandling, psykoterapi, kirurgi). I ikke-randomiserte studier kan gruppefordeling være basert på kliniske beslutninger eller pasientpreferanser, noe som kan påvirke fortolkningen av resultater og mulige bias.

Utfallet vurderes vanligvis på tvers av grupper; effektstørrelser, sikkerhet og bivirkninger rapporteres, og analyser kan inkludere intensjon-til-behandling (intention-to-treat) og per-protokoll for å reflektere ulike analysetilnærminger.

Etiske og praktiske forhold er sentrale: krav om informert samtykke, risiko- og nytteavveining, samt sikkerhetsovervåking. Behandlingsgrupper må ofte være basert på en god klinisk begrunnelse, uttrykt som klinisk equipoise før studien igangsettes.