barnevernfaglig

Barnevernfaglig er det faglige området og den profesjonelle praksisen som omhandler arbeid med barn, unge og familier i situasjoner som kan true barns helse og utvikling. Faget vektlegger beskyttelse av barnets rettigheter, barnet beste og systematisk hjelpearbeid som støtter familier i krevende livssituasjoner.

Barnevernfaglig praksis omfatter kartlegging og vurdering av behov, utforming av tiltak og omsorgsløsninger som hjelpetiltak, plassering i fosterhjem eller annen omsorg, og ved behov tiltak rettet mot adopsjon eller avlastning. Arbeidet skjer ofte i tverrfaglige team og innebærer samarbeid med barnevernet, skole, helsetjenester, familievern og politi for å sikre barns sikkerhet og utvikling.

Utdanning og yrkesutøvelse innen barnevernfaglig finnes som spesialisering innen sosialt arbeid ved universiteter og høgskoler i Norge, ofte på bachelor-nivå med mulighet for videre master- eller etterutdanning. Viktige kompetanseområder inkluderer barnevernslovgivning, risikovurdering, intervju- og samtaleteknikker, etikk, dokumentasjon og case management.

Lovverk og etikk danner grunnlaget for praksisen, spesielt Barnevernloven og øvrig sosialtjenestelovgivning, samt internasjonale forpliktelser som FNs barnekonvensjon. Praktikkens kjerne er respekten for barnets beste, konfidensialitet og informert samtykke i samsvar med alder og modenhet.

Forskning og profesjonell utvikling i barnevernfaglig fokuserer på effekt av tiltak, implementering av evidensbaserte metoder, og kvalitetssikring i hjelpetilbud og familiearbeid.