barnehagekontekster

Barnehagekontekster er de ulike omgivelsene og situasjonene i en barnehage som former barns læring og utvikling. Begrepet brukes i forskning og pedagogisk praksis for å beskrive hvordan barnet møter og deltar i ulike sammenhenger, fra lek og samspill til rutiner, måltider og utendørs aktiviteter.

I Norge er barnehagekontekster ofte sett i lys av rammeplanen for barnehagen, som fastsetter mål og innhold for barnehagens virksomhet. Rammeplanen legger vekt på at læring skjer i samspill og i varierte kontekster, gjennom barnehagens daglige praksiser og tilbud. Den understreker at barn lærer gjennom lek, språk, kroppslig utvikling og sosial deltakelse, og at personalet skal legge til rette for inkludering og medvirkning fra barn og foresatte.

Praktisk betyr dette at pedagoger planlegger og tilrettelegger slik at ulike barnehagekontekster gir muligheter for utvikling av språk, matematisk tenkning, motorikk og sosiale ferdigheter. Gode barnehagekontekster tar hensyn til barnas bakgrunn og språkminner, og støtter barns medvirkning og kulturelle identitet.

Eksempler på barnehagekontekster inkluderer den fysiske konteksten (inne- og uteområde og materialer), den sosiale konteksten (lek og samspill mellom barn og voksne), den rytmiske konteksten (daglige rutiner som måltider, samling og frilek), og den lingvistiske og kulturelle konteksten (dialog, to- eller flerpråklig praksis og kulturelle fortellinger).

Forskning og praksis bruker begrepet for å undersøke hvordan forskjellige kontekster støtter inkludering, barns initiativ og læring, og hvordan barnehager kan utvikle miljøer som er trygge, stimulerende og tilpasset mangfoldet i barnas nærmiljø.