avviklingsmåter

Avviklingsmåter er et begrep som brukes for å beskrive de ulike måtene noe avviker fra en forventet standard eller modell. Begrepet brukes i norsk faglitteratur innen statistikk, ingeniørfag, psykologi og sosiologi for å beskrive variasjon som ikke følger et forventet mønster eller system.

Avvikstyper kan deles inn i flere kategorier. Statistiske avvik omfatter uteliggere som ligger utenfor fordelingens område. Systematiske avvik skyldes bias eller målefeil som gir konsekvent feil. Operasjonelle avvik dekker prosesser eller praksiser som ikke følger spesifikasjoner. Normative eller atferdsmessige avvik refererer til handlinger eller holdninger som bryter sosiale eller etiske normer.

I praksis benyttes ulike metoder for å identifisere avviklingsmåter. Innen kvalitetskontroll brukes kontrollkart og tolerantgrenser; i dataanalyse og statistikk brukes deskriptiv statistikk, outlier-analyse og regresjon for å vurdere avvik. I psykologi, sosiologi og kriminologi løfter kvalitative og kvantitative metoder frem kontekst og årsaksforhold bak avviket.

Betydningen av å forstå avvikningsmåter ligger i å identifisere risikofaktorer, forbedre prosesser eller preventiv tiltak, og å vurdere hvilke avvik som bør korrigeres. Begrepet er kontekstavhengig; hva som anses som avvik varierer mellom felt, kulturer og regler.