avløpsbaserte

Avløpsbaserte metoder, ofte omtalt som avløpsbasert overvåking eller wastewater-based epidemiology, bruker prøver av avløpsvann for å få indirekte innsikt i helsestatus og atferd i en befolkning. Ved å analysere biomarkører i avløp, som viruspartikler, metabolitter eller legemiddelrester, kan forskere følge utviklingen av sykdomsaktivitet over tid uten å teste enkeltpersoner. Dette gir en anonym, ikke-invasiv måte å få befolkningsnivådata på.

Metodene involverer innsamling av avløpsprøver fra kommunale ledningsnett eller behandlinganlegg. Sampling kan være tidsbasert eller hentes ved bestemte hendelser. Prøvene behandles og analyseres ofte med molekylære teknikker som RT-qPCR eller digital droplet PCR for å detektere og kvantifisere virus-RNA, for eksempel av SARS-CoV-2 eller influensavirus, samt andre markører som kjemikalier eller antibiotikaresistensgener. Normalisering mot befolkningsstørrelse og utjevning for vannvolum er vanlig for å gjøre dataene sammenlignbare mellom tidspunkter og steder.

Anvendelsene omfatter overvåking av smittespredning i sanntid, tidlig varsling av utbrudd og vurdering av effekten av folkehelsetiltak. I tillegg brukes avløpsbaserte data til å estimere samfunnets legemiddelforbruk og å spore antibiotikaresistens. Begrensninger inkluderer variasjon i avløpsstrømmer, miljøfaktorer som nedbrytning og temperatur, samt utfordringer knyttet til representativitet og datainterpretasjon.

På nasjonalt og regionalt nivå har mange land gjennomført pilotprosjekter og utviklet standarder for prøvetaking, analyser og rapportering. Fortsatt forskning fokuserer på å forbedre sensitivitet, koble data til demografi og helsesystemet, samt å sikre personvern og datatilgjengelighet.