avledningene

Avledningene refererer til ord som er dannet fra et grunnord gjennom avledning, en sentral prosess i norsk ordforråd. Avledning innebærer å skape et nytt ord med tilknyttet betydning ved å legge til affikser eller gjennom andre endringer som ofte endrer ordklasse. I norsk er avledning en av de viktigste måtene å utvide vokabularet på, og den står i tett forhold til sammensetning. En avledningsfamilie består av grunnordet og en rekke avledede ord som deler tema eller rot.

De vanligste mekanismene er affiksasjon: prefikser som u- i ubehagelig, som kan danne motsatte eller motsatte-betydninger; suffikser som -het, -skap, -lig og -t, som gir substantiv, adjektiv og adverb. I tillegg kan ord endre ordklasse uten endring i form gjennom konvertering (null-avledning). Avledning gjør det mulig å uttrykke nyanse og grammatisk informasjon som tid, grad eller funksjon.

Eksempler: fin → finhet (finenhet); venn → vennskap (vennskapet er et ord for vennskap); vennlig (friendly) dannet med suffiks -lig; rask → raskt (adverbial form); u- prefiks i ubehagelig (unpleasant) illustrerer hvordan prefiks kan skape betydningsmotsetninger.

Avledede ord danner ordfamilier og bidrar til semantisk utvidelse rundt et kjernenavn eller verb. I ordbøker og lingvistiske analyser skilles avledning fra sammensetning, der nye ord dannes ved sammensetning av to eller flere røtter i stedet for å bruke affikser.

Se også: sammensetning, ordfamilier, konvertering.