betydningsmotsetninger

Betydningsmotsetninger er semantiske relasjoner mellom ord eller uttrykk som uttrykker kontraster i betydning. De spiller en viktig rolle i hvordan vi avgrenser begrepsområder, avklarer nyanser og kommuniserer presist. Begrepet brukes ofte som synonymer til antonymer eller semantiske kontraster, men fokuserer på motsetningen som en struktur i ordforrådet.

Det finnes ulike typer betydningsmotsetninger. Komplementære motsetninger opptrer i binære tilstander der noe enten er til stede eller ikke, uten mellomformer. Eksempler er dødt/levende eller tilstede/fraværende. Gradable motsetninger befinner seg på en skala, slik at mellomtilstander finnes; eksempelvis varm-kald eller stor-liten. Relasjonelle eller konversjonelle motsetninger opptrer i et forhold mellom to referenter, hvor forholdet er avhengig av perspektivet, for eksempel kjøper-selger eller lærer-elev.

Betydningsmotsetninger kan være kontekstfølgelige og kulturelt avhengige. Våre oppfatninger av hva som utgjør en sterk eller svak motsetning kan variere mellom språk og samfunn. Videre kan ord være polyseme, noe som gjør at deres motsetninger varierer med betydning og bruksområde.

I språkstudier og leksikografi brukes betydningsmotsetninger til å analysere ords framstilling av kontraster, til å undervise vokabular og til å veilede oversettelser. De bidrar også til å tydeliggjøre ontologiske og pragmatiske regler i språkbruk.

Se også: antonymer, semantiske felt, kontekstavhengighet.