avkomsfordelingen

Avkomsfordelingen er en beskrivelse av hvor mange avkom individuelle medlemmer i en populasjon produserer som når reproduktiv alder og overlever til et angitt tidspunkt. Fordelingen kan være skjev: ofte produserer et lite antall individer svært mange avkom, mens majoriteten får få eller ingen.

Årsaker til variasjon inkluderer biologiske faktorer som alder, helse og fecunditet, samt sosiale og miljømessige forhold som paringssystem (monogami eller polygyni), konkurranse om partnere, ressursgrunnlag og habitatkvalitet. Slike forhold kan føre til overdispersjon, der variansen i avkomstall er større enn gjennomsnittet, eller til at mange individer har nulleggeri avkom.

Avkomsfordelingen påvirker sentrale størrelser i økologi og evolusjon. Den former den effektive populasjonsstørrelsen Ne, som igjen påvirker genetisk drift, gene flow og potensialet for tilpasning. En skjev fordeling betyr at få individer kan bidra sterkt til neste generasjon, noe som kan redusere genetisk mangfold og endre seleksjonspress i populasjonen.

Modeller og måling av avkomsfordelingen bruker ofte Poisson- eller negativ binomial-fordelinger, med korrigering for overdispersion eller nullinflasjon når mange individer ikke får avkom. Data hentes fra slektskapsregistre, livstabeller, feltobservasjoner og markering/gjenfangst i naturlige eller menneskelige påvirkede populasjoner.

Anvendelser inkluderer bevaringsbiologi, husdyr- og villdyravl, samt populasjonsøkologi, der kunnskapen om avkomsfordelingen informerer risiko, vekstforventninger og tiltak for å opprettholde genetisk mangfold og bærekraftig forvaltning.