avgrensningene

Avgrensningene refererer til de grensene og begrensningene som er satt for et spesielt område, tema eller prosjekt. Ordet avgrenser hva som inngår i en analyse, en diskusjon eller et beslutningsområde, og tydeliggjør hva som ligger utenfor. Avgrensningene bidrar til å gjøre et arbeid håndterbart, reprediktbart og mulig å evaluere.

I akademisk sammenheng er avgrensingene ofte knyttet til omfanget av studien: hvilke populationer som inkluderes, hvilke variabler som undersøkes, og hvilken tidsramme som gjelder. Dette innebærer valg som inkludering og ekskludering av data, geografiske områder og tidsperioder. Tydelige avgrensninger hjelper leseren å forstå hva forskningen kan og ikke kan uttale seg om.

Avgrensninger er også relevante i planlegging og politikk. De kan omfatte geografiske grenser (for eksempel bygrenser eller regioner), juridiske ansvarsområder og organisatoriske ansvarsområder. Når avgrensningene er tydelig kommunisert, reduseres risikoen for misforståelser om hvor ansvaret ligger og hvilke data som er relevante.

I praksis består avgrensningene av to elementer: en eksplisitt fastsatt omfang og en dokumentasjon av hvilke begrensninger som påvirker analysen. God avgrensning innebærer klare kriterier og begrunnede valg, samt å gjøre disse kriteriene gjennomsiktige i arbeidets metodebeskrivelse.

Viktig å merke er forskjellen mellom avgrensning og begrensning: avgrensning handler om å sette grenser for hva som er med i en studie eller et prosjekt, mens begrensning refererer til forhold som begrenser hva som kan oppnås eller konkluderes med. Avgrensninger bør alltid være begrunnet og transparent.