avfallsfraksjoner

Avfallsfraksjoner beskriver de separate materialstrømmene som oppstår når avfall sorteres og behandles. Hensikten er å muliggjøre effektiv gjenvinning, biologisk behandling, energiutnyttelse eller trygt avfallsbehandling, samtidig som miljøbelastning og behovet for deponi reduseres. Fraksjonene oppstår ofte ved kildesortering i hjemmet eller gjennom etterfølgende sortering i avfallsanlegg.

Vanlige avfallsfraksjoner inkluderer organisk avfall (matrester og hageavfall), papir og kartong, plastfraksjoner, metall og glass. Restavfall består av materiale som ikke kan gjenvinnes. I tillegg finnes farlig avfall, og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) samt batterier. Mange systemer har også egne fraksjoner for tekstiler og småelektronikk.

Behandlingen varierer med infrastruktur og krav til renhet. Organisk avfall behandles ofte i kompostanlegg eller biogassanlegg. Restavfall og andre fraksjoner som ikke er egnet for gjenvinning, går til energiutnyttelse eller deponi. For å oppnå høy kvalitet er riktig sortering og konsentrasjon viktig.

Regulering og standarder på nasjonalt og internasjonalt nivå fastsetter hva som regnes som avfallsfraksjoner og hvordan de skal innsamles og behandles. Lokale myndigheter gir praktiske retningslinjer, som påvirker hvordan husholdninger og bedrifter håndterer avfall.