auditivebalansebane

Auditivebalansebane er et begrep som brukes i enkelte norske og skandinaviske tekster for å beskrive et foreslått nevral nettverk som integrerer auditive signaler med vestibulære signaler for å støtte balanse og romlig orientering. Begrepet refererer til et potensielt samspill mellom hørsel og vestibularsystemet, men er ikke allment etablert i hovedstrømforskningen.

Anatomi og baner: Hørselssignaler går fra cochlea via n. vestibulocochlearis til cochleære kjerner, videre gjennom den laterale lemniskuskjeden til de inferior colliculus og deretter til den mediale geniculate-kjernen i thalamus, før de når primær auditorisk cortex. Vestibulære signaler går fra vestibulære organer via Scarpa-noden til hjernestammeområder som vestibulære kjerner, og representasjonen sprer seg videre til cerebellum, thalamus og til hjernekortikale områder. Den foreslåtte auditivebalansebanen antas å samhandle i cerebellum og i multisensoriske nettverk i parietale og temporale områder, samt i relevante thalamiske kretser som relayerer multisensorisk informasjon.

Funksjon: Gjennom integrasjon av lydinformasjon og bevegelses-/posisjonsdata bidrar auditivebalansebanen til opprettholdelse av balanse, blikkstabilitet og romlig orientering. Den antas å hjelpe til med å vurdere lydkilder i forhold til egen bevegelse og å forbedre presisjonen i bevegelsesstyring i utfordrende akustiske miljøer.

Klinisk relevans: Dybdeforståelse av audiovestibulær integrasjon kan være nyttig i vurdering av balanseplager, svimmelhet og vanskeligheter i lydtette eller lydrike situasjoner. Behandling kan omfatte multisensorisk rehabilitering, balanseøvelser og terapi som retter seg mot å forbedre samordningen mellom hørsel og vestibulære signaler. Termen auditivebalansebane er imidlertid ikke universelt brukt i klinisk neurofysiologi, og begrepet eksisterer i større grad som et beskrivende konsept enn som en fast etablert bane.

Historie og debatt: Begrepet har begrenset utbredelse i faglitteraturen, og i mainstream nevrovitenskap brukes ofte begreper som audiovisuel og vestibulær integrasjon snarere enn en enkelt navngitt “auditivebalansebane”. Det eksisterer derfor som en teoretisk protese heller enn en veldefinert anatomisk bane.