arkivtilgjengelighet

Arkivtilgjengelighet refererer til i hvilken grad arkivmateriale er oppdagbart, tilgjengelig og anvendelig for brukere, innenfor rammene av lover, tekniske løsninger og organisatoriske rutiner. Den omfatter søkbarhet i kataloger og beskrivelser, tilgang til både digitalt og fysisk materiale, samt evnen til å forstå konteksten gjennom korrekt metadata og etablert arkivstruktur.

Oppnåelse skjer gjennom detaljerte beskrivelser (finningsbeskrivelser og arkivkataloger), metadata og digitale plattformer som gir søkbarhet og tilgang. Langsiktig bevaring krever standarder og teknikker som OAIS-modellen, PREMIS for bevaringsmetadata, samt Dublin Core, METS og EAD for representasjon og struktur av arkivmateriale. Tilgjengelighet inkluderer også rettighetsstyring og tilgangsnivåer i samsvar med lover og regler.

Regionalt og nasjonalt er arkivtilgjengelighet underlagt offentleglova, som gir allmennheten innsyn i forvaltningsdokumenter, samt opphavsrett og personvern (GDPR) som kan begrense tilgang. Arkivorganisasjoner må derfor balansere å gjøre materiale tilgjengelig med krav til taushetsplikt, varsling og sikring av sensitiv informasjon.

Utfordringer inkluderer formatforfall, teknologisk obsolesens, begrensede ressurser og komplekse rettighetsregimer. Beste praksis omfatter bruk av åpne, maskinlesbare standarder, universell utforming og WCAG-kompatibilitet, permanente identifikatorer som ARK eller DOI, og regelmessig evaluering av søkbarhet og brukertilgjengelighet. Måling av arkivtilgjengelighet skjer blant annet gjennom brukstatistikker, evaluering av metadata og regelmessig revisjon av tilgangsregler.