arbeidsmarkedsstrukturen

Arbeidsmarkedsstrukturen beskriver hvordan arbeidsmarkedet er organisert og hvordan arbeidstakere og ledige stillinger fordeles mellom sektorer, yrker og ferdighetsnivåer. Den kobler sammen tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet med institusjoner som regulering, tariffavtaler og offentlige utviklingsprogrammer. Strukturen påvirker sysselsetting, lønnsdannelse, mobilitet og produktivitet, og den kan være mer eller mindre fleksibel avhengig av regler og praksis i samfunnet.

Komponentene inkluderer sektoral sammensetning (for eksempel primærnæring, industri og tjenesteyting), yrkes- og ferdighetsmiks, arbeidsform (fast ansatt, midlertidig, deltid, selvstendig), samt geografisk fordeling og demografi som alder, kjønn og innvandrerstatus. Fagforeningsdekning og kollektive avtaler påvirker lønnsdannelse og arbeidsvilkår. Teknologisk utvikling og automatisering endrer etterspørselen etter ulike ferdigheter og bidrar til strukturelle endringer over tid.

Faktorer som former arbeidsmarkedsstrukturen inkluderer utdanning og opplæring, innvandring, økonomisk vekst og konjunkturer, handel og globalisering, samt regelverk for arbeidsmarkedet og skatte- og velferdssystemet. Politikk som utdanningsprioriteringer, aktive arbeidsmarkedstiltak og tiltak for geografisk mobilitet kan dempe skjevheter og lette omstillinger.

Indikatorer for å beskrive arbeidsmarkedsstrukturen inkluderer andelen sysselsatte fordelt på sektor, yrkes- og ferdighetsnivå, andel fast ansatte versus midlertidige eller deltidstilsettelser, geografisk sammensetning, langtidsledighet og ledige stillinger i forhold til arbeidsstyrken, samt tariffdekning og produktivitetsmålinger.