arbeidskonteksten

Arbeidskonteksten er de ytre omgivelsene og faktorene som påvirker arbeidet som utføres. Den omfatter organisatoriske strukturer, teknologi og verktøy, den fysiske arbeidsplassen og arbeidsprosesser, samt kulturelle, juridiske og sosiale forhold som rammer arbeidet. Sammen danner disse betingelsene for hvordan oppgaver planlegges, utføres og evalueres.

De viktigste komponentene er: Organisatorisk kontekst med ledelse, beslutningsnivå, kultur og retningslinjer; teknisk og fysisk kontekst med maskiner, verktøy, IT-systemer, arbeidsplassdesign og ergonomi; juridisk og normativ kontekst med arbeidsmiljøloven, sikkerhetsforskrifter og tariffavtaler; og sosial kontekst med teamdynamikk, kommunikasjon, tillit og ledelsesstil. Arbeidsoppgaver og jobbdesign består av arbeidsinnhold, belastning, autonomi og kompetansekrav. I tillegg påvirkes arbeidskonteksten av eksterne faktorer som marked, konkurranse og samfunnsforventninger.

Betydningen av arbeidskonteksten er stor for både produktivitet og sikkerhet, trivsel og læring. En god forståelse av konteksten legger til rette for riktig utforming av arbeid, forebygging av belastninger og sykefravær, samt innovasjon og kvalitet i levert arbeid.

Analytiske tilnærminger inkluderer jobb-analyse, etnografiske studier, spørreundersøkelser og risikovurdering. Teorier som sosiotekniske systemer og jobbkrav–ressurser-modellen brukes for å belyse samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon. Tiltak kan være deltakende design, endringsledelse, forbedring av arbeidsflyt og tilrettelegging av arbeidsplassen, samt justeringer i rutiner og regler.