arbeidsbelastningsstyring

Arbeidsbelastningsstyring er en systematisk prosess for å måle, vurdere og styre krav og ressurser i arbeidssituasjoner med sikte på å beskytte arbeidstakeres helse og forbedre organisasjonens ytelse. Formålet er å forebygge overbelastning, redusere sykefravær og utbrenthet, samt å sikre et bærekraftig arbeidsmiljø.

Prosessen omfatter vanligvis kartlegging av arbeidsbelastning, risikovurdering, utforming av arbeidssystemer og kontinuerlig oppfølging og evaluering. Dette innebærer å identifisere faktorer som tempo, arbeidsmengde, tidsfrister, psykiske krav, fysisk belastning og støttende ressurser som kollegialt samarbeid og ledelsesstøtte.

Metoder og verktøy som brukes inkluderer datainnsamling fra ansatte og ledelse gjennom spørreundersøkelser, intervjuer og observasjon, samt analyse av administrative data. Modellbaserte tilnærminger som Job Demands-Resources (JD-R) kan hjelpe til å belyse samspillet mellom krav og ressurser. Indikatorer for belastning kan omfatte arbeidstid, skiftordninger, tempo, pauser og fysisk belastning.

Tiltakene fordeles ofte i arbeidsdesign (for eksempel oppgavefordeling, prosessforenkling og automatisering), bemanning og arbeidstid (fleksibel arbeidstid, tilstrekkelig bemanning, pauser), organisatoriske tiltak (forutsigbar planlegging, ansattinvolvering) og helsefrämjande tiltak (opplæring, støtteordninger). Implementering krever ledelsesforankring, involvering av ansatte og hensyn til personvern og datatilgang.

I Norge er arbeidsbelastningsstyring knyttet til krav i arbeidsmiljøloven og andre relevante regler. Det krever systematisk ledelsesatferd, kontinuerlig overvåking og evaluering for å sikre effektive og rettferdige tiltak.