applikasjonslogikken

Applikasjonslogikken, eller applikasjonslaget i programvarearkitektur, beskriver delene av systemet som står mellom presentasjonslaget og domene-modellen. Den styrer og koordinerer brukstilfeller og arbeidsflyt, og sørger for at forretningsprosesser utføres på riktig måte.

Hovedoppgavene er å orkestrere operasjoner, hente og oppdatere domenemodeller via repositorier eller gateways, håndtere transaksjoner og sikkerhet, validere brukerinput og håndtere feil. Den setter opp riktig rekkefølge av handlinger og kommuniserer med eksterne tjenester ved behov.

Applikasjonslogikk er forskjellig fra forretningslogikk. Domene-modellen inneholder kjernen av forretningsregler og viktige regler for data og atferd, mens applikasjonslogikken organiserer og samler disse reglene for å gjennomføre et spesifikt use case. Data-tilgang ligger ofte i et eget lag, slik at applikasjonslogikken ikke er bundet til persistensdetaljer.

I praksis implementeres applikasjonslogikk ofte som applikasjonstjenester eller use-case-tjenester som mottar input fra presentasjonen, bruker domenemodellen til å oppnå ønsket resultat og returnerer data i en form egnet for presentasjon, ofte som DTO-er eller view-modeller. Mapping mellom domeneobjekter og utskriftsformater er vanlig.

Eksempel: ved plassering av en ordre koordinerer applikasjonslogikk å validere brukeren, hente kunde- og produktdata, opprette og lagre en ordre, reservere betaling og returnere en ordrebekreftelse.