antikoagulativer

Antikoagulativer, også kjent som antikoagulantia, er en gruppe legemidler som reduserer blodets evne til å koagulere. De brukes for å forebygge og behandle tromboemboliske hendelser som dyp venetrombose, lungeemboli og opptreden av slag. Ved å hemme sammensetningen eller aktiviteten til koaguleringsfaktorer, reduseres dannelsen av fibrin og thrombin, noe som gir bedre flyt i blodet og lavere risiko for blokker i blodårene.

De viktigste klassene av antikoagulanter inkluderer:

- Vitamin K-antagonister (VKA) som warfarin, fenprocoumon og acenokumarol. De hemmer syntesen av vitamin K-avhengige faktorer II, VII, IX og X, og krever regelmessig måling av INR for å holde behandlingen innenfor terapeutisk område.

- Direkte orale antikoagulantia (DOAC/NOAC) som direkte trombinhemmer (dabigatran) og direkte faktor Xa-hämmere (rivaroxaban, apixaban, edoxaban). De har ofte færre monitoring-behov enn VKAs og brukes i større grad til atrieflimmer og venetrombose.

- Parenterale antikoagulanter som ufraksjonert heparin, lav-molekylært heparin (enoksaparin, dalteparin) og fondaparinux. De har kortere virkningsvarighet og brukes ofte hos syke pasienter eller ved kirurgi.

Indikasjoner inkluderer forebygging av slag hos pasienter med atrieflimmer, behandling og forebygging av DVT/PE, samt postoperativ profylakse ved ortopediske inngrep. DOACs anbefales ofte fremfor VKAs i mange situasjoner, men VKAs kan være nødvendig ved visse tilstander som mekaniske hjerteventiler.

Sikkerhet og monitorering: antikoagulanter øker risikoen for alvorlig blødning. VKAs krever INR-overvåking; DOACs krever vurdering av nyrefunksjon og interaksjoner med andre legemidler. Overvåking og reversering ved behov avhenger av medikamentet: warfarin kan reverseres med vitamin K og eventuelt PCC eller FFP; dabigatran reverseres med idarucizumab; faktor Xa-hemmere med andexanet alfa (der tilgjengelig); heparin kan reverseres med protamin. Gravide kvinner har spesielle hensyn, og heparin foretrekkes ofte under svangerskap.