ansiktsskjelettet

Ansiktsskjelettet, eller viscerocranium, er den delen av kraniet som danner ansiktets ramme og beskytter sanseorganene i området for øyne, nese og munn. Det består av 14 knokler: to overkjever (maxillae), to neseben (nasale), to kinnbein (zygomatiske), to tåbein (lacrimal), to ganeben (palatine), to nedre neseben (inferior nasal conchae), en vomer og en mandibel. Av disse er mandelen det eneste bevegelige knokkel i ansiktet, og den danner temporomandibulærleddet sammen med tinningen.

Ansiktsskjelettets knokler utgjør ansiktets ytre form og danner flere viktige hulrom. Maksillene og palatinalknoklene danner gane og deler av ganen, nesebenene og conchae bidrar til neseåpningen og luftstrømmen, mens zygomatiske og orbitalknokler bidrar til øyekaviteten og ansiktsuttrykk. Sammen danner disse knoklene sansenes innganger og styrer plassering og feste for tennene i alveolene.

Utvikling og anatomisk forankring: De fleste knoklene i ansiktsskjelettet dannes ved intramembranøs ossifikasjon og stammer i stor grad fra celleswithout: neural crest-celler. Mandiben dannes som en membranben og har unik utvikling blant ansiktsknoklene. Suturene mellom knoklene tillater vekst i ansiktet gjennom barndom og ungdom.

Klinisk relevans: Skader i ansiktsskjelettet oppstår ved traumer og kan variere fra nesebeinfrakturer til komplekse ansiktsfrakturer som Le Fort-frakturer. Medfødte misdannelser som klyftleppe/kakegivning involverer ofte maxilla og palatineknokler og påvirker ansiktsform, tale og tannstilling.