angiogeneseremmende

Angiogeneseremmende refererer til midler eller mekanismer som hemmer angiogenese, prosessen der nye blodårer dannes. Dette har stor klinisk betydning fordi tumorer ofte trenger ny blodtilførsel for vekst og metastase, samtidig som nevnte prosesser er involvert i sykdommer som øyesykdommer med neovaskularisering og inflammatoriske tilstander.

Hemmingen av angiogenese kan skje på flere nivåer. En vanlig gruppe virker ved å blokkere vekstfaktoren VEGF og/eller VEGF-reseptorene (VEGFR), noe som reduserer signalutveien som fremmer nyangiogenese. Andre strategier inkluderer tyrosinkinasehemmer som påvirker flere pro-angiogene signalveier, samt hemming av proteaser og integriner som trengs for endetarm- og migrasjon av endotelceller. Endogene hemmere som endostatin og angiostatin er også blitt studert som angiogenesesuppressorer.

Anvendelser inkluderer behandling av kreft, der angiogenesehemmere bidrar til å redusere tumorvaskularisering og vekst, og behandling av øyesykdommer som rammer netthinnen, hvor anti-VEGF-injeksjoner brukes for å stoppe neovaskularisering. Det finnes også forskning innen inflammatoriske tilstander og vaskulære sykdommer hvor angiogenesenshemming kan være nyttig.

Presise eksempler inkluderer antistoffer mot VEGF og VEGFR-hemmere, samt små molekylære tyrosinkinasehemmere. Vanlige risikoer inkluderer hypertensjon, tromboemboliske hendelser, sårtilheling og blødninger, samt spesifikke bivirkninger ved øyeinjeksjoner som infeksjon. Begrensninger inkluderer utvikling av resistens og behov for kombinasjon med andre behandlinger.

Forskning pågår for å forbedre selektivitet, redusere bivirkninger og finne biomarkører som kan forutsi respons på angiogeneseremmende behandling.