alveolärkapillär

Alveolærkapillærer er et tett nett av små blodkar som omgir lungens alveoler og står i direkte kontakt med luftrommet. Sammen med alveoleveggene danner de den alveolo-kapillære membranen, en av de tynneste og mest effektive gassutvekslingsbarrierene i kroppen. Veggene består av enlagte kapillærendotelceller og, i alveolene, type I pneumocytter; basalmembranene kan ligge tett sammen på tvers av cellelagene, noe som gir en svært kort diffusjonsvei mellom luft og blod.

Funksjon og mekanisme: Hovedoppgaven er oksygenopptak og karbondioksidavgivelse. O2 diffunderer fra alveoleluften gjennom epitelet og kapillærveggene og inn i blodet, mens CO2 diffunderer motsatt vei. Den enorme overflaten til alveolene, estimert til cirka 70–100 kvadratmeter hos voksne, kombinert med den korte avstanden, muliggjør rask gassutveksling. Surfactant fra type II pneumocytter bidrar til alveolær stabilitet og reduserer overflatespenningen, noe som støtter jevn ventilasjon og effektiv diffusjon.

Regulering og perfusjon: Blodstrømmen til alveolene justeres i samsvar med ventilasjonen. Hypoksisk vasokonstriksjon kan redusere blodflow til områder med lav ventilasjon for å bedre matche perfusjon og ventilasjon og dermed forbedre gassutvekslingen.

Patologi og klinikk: Økt kapillærpermeabilitet ved lungeødem eller ARDS kan forlenge diffusjonsavstanden og svekke gassutvekslingen. Tilstander som påvirker alveolo-kapillærmembranen reduserer ofte diffusjonskapasiteten, som måles ved DLCO (diffusjonskapasitet for CO) i klinisk praksis.