alkoholtilgjengelighet

Alkoholtilgjengelighet beskriver hvor lett det er å skaffe alkohol. Begrepet omfatter fysiske forhold (antall og plassering av utsalgssteder, åpningstider), juridiske forhold (aldergrenser, lisensiering) og økonomiske faktorer (pris, avgifter), samt sosiale forhold som reklame og kulturelle normer. Tilgjengelighet varierer mellom områder og land og kan være høyere i byer eller lavere i områder med streng regulering.

Faktorer som påvirker tilgjengeligheten inkluderer lisensregimer og outlet-typer (on-premise som barer og restauranter; off-premise som butikker), geografisk tetthet av utsalgssteder, alkoholprising og avgifter, aldersgrenser og håndheving av disse, samt kulturelle og religiøse normer. Infrastruktur og logistikk kan også spille en rolle, spesielt i rurale versus urbane områder.

Forskning viser at høy alkoholtilgjengelighet ofte er assosiert med økt privatforbruk og flere alkoholrelaterte skader, spesielt blant ungdom og unge voksne. Samtidig kan pris, reklamebegrensninger og målrettede forebyggende tiltak dempe etterspørselen. Effekter av endringer i tilgjengelighet kan variere avhengig av kontekst og hvilke andre politiske virkemidler som følger med, som skatter, minimumspris og helseinformasjon.

Policyer for å påvirke tilgjengelighet inkluderer lisensregulering og kontroll over antall utsalgssteder og åpningstider, aldersgrenser og kontroll av kjøp, prispolitikk eller minimumspris, samt i noen land statlige monopoler på salg av sterkere alkoholholdige drikkevarer. Forskjellige land implementerer varierte modeller der detaljhandel og monopoler utgjør sentrale elementer i folkehelsearbeidet.