aktinomyceterne

Aktinomyceterne er en mangfoldig gruppe bakterier som tilhører phylum Actinobacteria. De er gram-positive, har høyt GC-innhold i DNA-et og kjennetegnes av trådformet, grenerik vekst med mycelium som minner om sopp. Mange arter er aerobe og vokser langsomt. I naturen dominerer de i jord- og nedbrytningsmiljøer, der de deltar i nedbrytningen av komplekse organisk materiale og bidrar til jordens økologiske sirkulasjon.

Morfologi og økologi går ofte hånd i hånd hos aktinomyceter. De danner grenerike hyfer som kan danne aerial hypher og sporer. Denne sopplignende veksten gjør dem lett gjenkjennelige under mikroskopet. Mange arter produserer også geosmin, som gir den karakteristiske jord-duften når regnet faller. Økologisk har aktinomyceteren stor betydning som nedbrytere av cellulose, lignin og andre kompliserte forbindelser, og enkelte arter danner symbiotiske forhold med planter og andre organismer.

Medisinsk og industriell betydning er stor. Streptomyces-slekten er en av hovedkildene til antibiotika og andre bioaktive metabolitter, noe som har gjort aktinomyceter til sentrale aktører i farmasøytisk forskning og bioprospektering. Samtidig finnes medlemmer som kan være patogene. Actinomyces israelii forårsaker actinomycosis hos mennesker, ofte i ansiktshode- eller bekkenregionen. Nocardia-slekten kan gi nocardiosis hos immunsupprimerte, og Mycobacterium-slekten (som blant annet inkluderer arter som forårsaker tuberkulose og lepra) tilhører også gruppen blant actinomyceterne og kjennetegnes av langsom vekst og cellevegg med mykolsyre, ofte med delvis acidfasthet.

Faglige tester for identifikasjon inkluderer kultur på spesialmedier med lang inkubasjon, mikroskopi av grenerike hyfer og genetiske/metaboliske analyser for å skille arter og kliniske relevanser.