absorpsjonsgraden

Absorpsjonsgrad er andelen av et stoff som tas opp av en mottaker, enten det er et menneske, et organ eller et materiale, i forhold til den mengden som er tilgjengelig. Den kan beskrives som en brøk eller som en prosent. Begrepet brukes i flere fagfelt og uttrykker effektiviteten av absorpsjon i systemet som er i fokus.

I farmakologi og medisin betegner absorpsjonsgraden hvor stor andel av et administrert legemiddel som når systemkretsløpet. Den påvirker biotilgjengelighet og klinisk effekt. Innen material- og optikkfeltet beskriver den hvor mye av innkommende stråling, væske eller andre reseptorer som blir tatt opp av et materiale, og den er viktig for design av filtre, solceller, energilagring og isolasjon.

Måling og beregning varierer etter fagfelt. For legemidler brukes ofte forholdet mellom arealet under konsentrasjonskurven ved peroral administrasjon og ved intravenøs administrasjon, F = AUC_po/AUC_iv. Innen optikk og strålingsabsorption kan man bruke transmittans og absorpsjonseffektivitet, hvor absorberte andeler beregnes som A = 1 - T - R.

Faktorer som påvirker absorpsjonsgraden inkluderer administrasjonsvei og formulering, løselighet, partikkelstørrelse, pH i absorpsjonsstedet, blodtilførsel og første-pass metabolisering hos individer. For materialer spiller overflateareal, porøsitet, kjemisk kompatibilitet og temperatur en rolle. En god forståelse av absorpsjonsgraden er viktig i legemiddelutvikling, miljøvurdering og design av materialer.