Zerotrustsikkerhet

Zerotrustsikkerhet, også kalt nulltillit-sikkerhet, er en sikkerhetstilnærming som avviser antakelsen om at innside av et nettverk er tillitsfullt. Hovedideen er at ingen enhet, bruker eller nettverk automatisk bør få tilgang til ressurser; tilgang gis kun etter eksplisitt verifisering og i minste nødvendige omfang. Dette innebærer kontinuerlig autentisering, autorisering og overvåking for hver tilgangsforsøk, uavhengig av opprinnelse.

Prinsippene inkluderer minste privilegium, mikrosegmentering av nettverk og ressurser, samt datafokusert sikkerhet der tilgang styres basert på identitet, enhetens sikkerhetsstatus, plassering og kontekst. IAM (identitets- og tilgangsstyring), MFA, PKI, SSO, og kontinuerlig risikovurdering er sentrale teknologier. ZTNA (zero-trust network access) og CASB (cloud access security broker) brukes ofte i praksis, sammen med programvaredefinert perimetri og datadreven sikkerhet.

Historisk sett ble Zero Trust-konseptet popularisert av Forrester på 2010-tallet og har siden blitt en referanse i ulike standarder og rammeverk, blant annet NISTs Zero Trust Architecture (SP 800-207).

Fordeler inkluderer redusert angrepsflate, begrenset lateral bevegelse og bedre støtte for hybride og skylekonomier. Utfordringer omfatter kompleks implementering, behov for ny sikkerhetsarkitektur, integrasjon med eldre systemer og kulturelle endringer i organisasjonen, samt kostnader og kontinuerlig vedlikehold.

En typisk implementeringsvei starter med å kartlegge data og tilgangsbehov, deretter innføre sterk identitets- og tilgangsstyring, mikrosegmentering, ZTNA-løsninger og overvåking samt logging for å støtte kontinuerlig sikkerhetsvurdering.