Vådområder

Våtmarker er områder der jord og plantevekst er regelmessig eller vedvarende mettet av vann. De omfatter myr og torvmark, våte eng- og skogsterreng, samt sumpområder. Våtmarkenes jord er ofte oksygenfattig og jordsmonnet føles fuktig. Slike forhold gir et særegent økosystem med tilpasset plante- og dyreliv.

Våtmarker har høyt biologisk mangfold og fungerer som viktige leveområder for fugl, amfibier, insekter og våtmarksplanter. De bidrar til karbonlagring, spesielt torv som lagres i lange tider. De renser vann ved å filtrere næringsstoffer og forurensninger, demper flom ved å lagre vann, og gir muligheter for rekreasjon, forskning og kulturelle verdier.

Drenering, jord- og skogbruk, utbygging, torvuttak og forurensning utgjør de største truslene mot våtmarkene. Klimaendringer kan føre til tørke og endrede vannstander. Invasiv vegetasjon og dyreliv kan konkurrere med artssamfunnet. Bevaring og restaurering er nødvendig for å opprettholde økosystemtjenester og langsiktig bærekraft.

Forvaltning og restaurering innebærer vern og gjenoppretting av hydrologi. Mange våtmarker er beskyttet som Ramsar-områder eller som en del av Natura 2000-nettverket. Restaureringstiltak inkluderer å tilbakeføre naturlig vannstand ved å lukke dreneringskanaler, gjenreise marginale våtmarker, plante viktige arter og overvåke miljøkvaliteten for å sikre mangfold og økosystemfunksjoner.

Våtmarker er viktige for biodiversitet og motstandsdyktighet mot klimaendringer, og krever langsiktig bevaring og riktig forvaltning.