Vinplanter

Vinplanter, eller drueplanter, er klatrevinstokker i slekten Vitis. Den mest utbredte arten for vinproduksjon er Vitis vinifera, mens andre arter brukes som rotstock eller i avl for å øke hardførhet og sykdomsresistens. Vinplanter er flerårige og kan leve i flere tiår; de krever støtte for å vokse, siden skuddene blir lange og bærer druer i vekstsesongen.

De trives i tempererte områder med lange, varme vekstsesonger og god drenering. Den beste jorden er dyp, godt drenert og næringsrik. Planter trenger vinterkulde for riktig knoppskyting, samt mye sollys og vann i vekstsesongen. Frost tidlig om våren kan være skadelig.

Stell og opplæring: Vinplanter trenes på støtteanlegg som espalier, netting eller pergolaer. Vinterbeskjæring styrer antall knopper og druens kvalitet. Behovet for gjødsling, vanning og bekjempelse av sykdommer varierer med sort og lokale forhold.

Formerering og bruk: De fleste planter formeres ved stiklinger fra etablerte planter. For å motstå jordbundne skadedyr som phylloxera, brukes ofte grafting på motstandsdyktige rotdeler. Mange druer dyrkes primært for vin, mens andre varianter brukes som borddruer.

Varianter og bruksområder: Vinplanter deles ofte i røde og hvite druesorter. Vanlige røde sorter inkluderer Pinot Noir, Merlot og Cabernet Sauvignon; hvite sorter inkluderer Chardonnay og Sauvignon Blanc. Noen sorter dyrkes også som tabell- eller dessertdruer.

Sykdommer og utfordringer: Vanlige trusler er muggsopp (Erysiphe necator) og nedbørmugg (Plasmopara viticola). Phylloxera på røttene kan være ødeleggende; motstandsdyktige rotstokker og god jord- og plantingspraksis reduserer risikoen. Klimaendringer påvirker vekstforhold og sortvalg.