Vibrasjonsspekter

Vibrasjonsspekter er en oversikt over hvordan energi i et mekanisk vibrasjonssignal fordeler seg på frekvenser. Det beskriver frekvensinnholdet i bevegelsen til en struktur eller maskin, og brukes til å identifisere dominerende frekvenser, resonanser og kilder til støy. Spekteret estimeres ofte fra tidsseriedata ved hjelp av Fourier-transformasjon eller andre spektrale metoder, og presenteres som et amplitude- eller effektbasert spektrum mot frekvens. Amplituder måles typisk i enheter som meter per sekund i andre potens (m/s^2) eller g, mens effektbaserte mål som PSD har enheter som (m/s^2)^2/Hz.

Topper i spekteret peker mot spesifikke frekvenser som er karakteristiske for maskinens bevegelser, som rotasjonsfrekvens, dens multipler eller naturlige resonanser i strukturen. Kontinuerlig bakgrunnsstøy kan indikere støy, friksjon og andre ikke-korrigerte kilder. Spekteret kan også avdekke sammenhenger mellom ulike komponenter ved korrelerte frekvenser.

Bruksområder inkluderer tilstandsovervåkning og diagnose av maskiner og byggverk. Gjennom spektralanalyse kan man oppdage ubalanse, løse koblinger, slitasje i lager eller girkasser, og generelt identifisere potensielle feil før svikt inntreffer. Det er også brukt i konstruksjon for å identifisere og unngå resonanser som kan skade strukturen.

Metoder og utfordringer: Ikke-stasjonære signaler kan gjøre analyse mer kompleks. Vanlige metoder inkluderer Welch-PSD og andre spektralanalytiske teknikker. Det er viktig å tolke spekteret i forhold til måleposisjon, driftsforhold og lasting for å sikre riktig diagnose.