Vektorbekjempelse

Vektorbekjempelse er tiltak rettet mot organismer som overfører sykdommer, vektorer som mygg, flått og snegler. Målet er å redusere forekomsten av vektorene og dermed begrense spredningen av patogener til mennesker og dyr.

Integrert vektorbekjempelse (IVM) er en overordnet tilnærming som kombinerer miljøforvaltning, kjemisk og biologisk bekjempelse, personlig beskyttelse og overvåking. IVM tar hensyn til lokale forhold og ressurser for å velge effektive og bærekraftige tiltak og unngå unødvendige bivirkninger.

Metoder inkluderer miljøtiltak som fjerning av stillestående vann; kjemisk bekjempelse med insektmidler og larvicider; biologisk bekjempelse gjennom predatorer eller Bacillus thuringiensis israelensis (Bt israelensis); og i noen situasjoner sterilinsektsteknikk (SIT) eller Wolbachia-infeksjon i mygg.

Personlige beskyttelsestiltak som myggnettinger behandlet med insektmiddel, langermede klær og repellenter reduserer menneskers eksponering for vektorer.

Overvåking av vektorpopulationer og sykdomsoverføringer er viktig for å tilpasse tiltak og vurdere effekt. Utfordringer inkluderer utvikling av resistens mot midler, miljøpåvirkninger, klimaendringer og behov for langsiktige ressurser og lokalt engasjement.

Eksempler viser variasjon mellom regioner: malariaforebygging har ofte redusert sykdomsbyrden gjennom myggnett og innendørs sprøyting; denguekontroll fokuserer på kildeforvaltning og målrettet bekjempelse; flåttkontroll er sentralt for å redusere Lyme-sykdom i noen områder.