Vekstbegrensning

Vekstbegrensning er et begrep som brukes om prosesser eller forhold som begrenser veksten til et individ, en populasjon eller et system. I økologi refererer det ofte til begrensninger på vekst som følge av knapphet på ressurser, plass eller andre miljøfaktorer, og som gjør at veksten avtar når antallet eller størrelsen øker. En vanlig måte å beskrive dette på er gjennom begrepet bæreevne og den logistiske vekstmodellen, der populasjonen vokser raskt når den er liten, men avtar og stabiliserer seg nær en kapasitet K.

Årsaker til vekstbegrensning inkluderer knapphet på næringsstoffer og vann, konkurranse mellom individer, predasjon, sykdom, avfallsakkumulering og fysiske hindringer. I populasjonsteori beskrives vekstbegrensningen ofte som tetthetsavhengige faktorer, som blir sterkere når tettheten av individer øker. Modeller som logistisk vekst og andre dynamiske systemer brukes for å analysere slike begrensninger og til å forutsi framtidig vekst. Praksisrelatert bruk av begrepet inkluderer forvaltning av naturressurser og økologiske bevaringsprogrammer, hvor forståelse av vekstbegrensning hjelper til med å sette bærekraftige mål. I medisinske sammenhenger kan begrepet brukes om situasjoner der veksten i et individ eller organ er begrenset, for eksempel fosterets vekst under graviditet.