Vanskelighetsgraden

Vanskelighetsgraden beskriver hvor krevende en oppgave, aktivitet eller miljø er, og reflekterer hvor mye innsats, ferdigheter og ressurser som kreves for å gjennomføre den. Begrepet brukes bredt og kan være relativt og kontekstavhengig, noe som gjør vurderingen av vanskelighetsgrad ofte subjektiv.

I friluftsliv og reiseliv brukes vanskelighetsgraden for å beskrive ruter, turer og aktiviteter. Skalaer varierer mellom enkel/middels/utfordrende eller numeriske systemer som 1 til 5, noen steder også farget koding. En vurdering tar vanligvis hensyn til terreng, stigning, tekniske krav, eksponering, vær og navigasjonsutfordringer. Hensikten er å hjelpe brukere med å velge aktiviteter som passer deres ferdighetsnivå og evne til å takle risiko.

I utdanning og opplæring beskriver vanskelighetsgraden hvor vanskelig en oppgave eller et problem er. Den brukes i utforming av oppgaver, tester og læremateriell for å tilpasse forventninger, ressursbruk og tidsrammer til elever eller studenter, samt for å avstupe progresjon og læringsmål.

I spill, puslespill og simuleringer konfigureres vanskelighetsgraden ofte gjennom justering av kunstig intelligens, tidsbegrensninger, tilgjengelige hint og ressursmengde. Dette påvirker utfordringen, spilltempo og mulighet for mestring.

Vanskelighetsgrad er ofte avhengig av kontekst og individuelle forhold. Teoretiske skalaer må suppleres med klare kriterier og tydelig kommunikasjon for å sikre rettferdig vurdering og best mulig tilgjengelighet for alle brukere. Se også relaterte skalaer og retningslinjer for beskrivelse av krav som brukes i ulike felt.