Vannlagring

Vannlagring er ordningen for å lagre ferskvann for senere bruk ved hjelp av naturlige eller menneskeskapte reserver. Hovedformålet er å sikre tilgang til vann i perioder med lav tilførsel og å støtte for eksempel drikkevannsforsyning, jordbruksirrigasjon, vannkraft og flomkontroll. Ved å lagre vann kan samfunnet bedre håndtere tørkesituasjoner og svingninger i vannbalansen.

Vanlige former er overflatebaserte magasiner som dammer og innsjøer, samt underjordiske lagre i akviferer gjennom naturlig eller kunstig infiltrasjon. I vannkraftsystemer er reguleringsmagasin viktige fordi de lar operatøren balansere kraftproduksjonen ved å slippe ut vann etter behov. Det finnes også mindre lagringsløsninger for kommunalt drikkevann eller industriell bruk.

Fordeler inkluderer sikrere vannforsyning, bedre planlegging av jordbruk og industri, tørkebeskyttelse og støtte til vannkraft og flomdemping. Ufordringer og risikoer omfatter fordamping og lekkasje som reduserer lagringskapasiteten, sedimentasjon som begrenser kapasiteten, påvirkning på økosystemer og fisk, samt store kostnader og behov for vedlikehold og miljøtilsyn.

Effektiv vannlagring krever helhetlige forvaltningsplaner, vern av miljøet, og avveiing av bruk og rettigheter i lys av klimaendringer.