Vannkopper

Vannkopper, eller varicella, er en vanlig infeksjon forårsaket av varicella-zoster-viruset (VZV). Sykdommen rammer særlig barn, men kan også få alvorlig for voksne og personer med svekket immunforsvar. Etter gjennomgått infeksjon forblir VZV latent i sensoriske ganglier og kan senere reaktivere som helvetesild (herpes zoster).

Overføring skjer gjennom luftsmitte og direkte kontakt med væske fra blemmer. Inkubasjonstiden er vanligvis 10–21 dager (typisk 14–16). Sykdommen er svært smittsom inntil alle blemmer har crustet. Før utslettet opptrer, og i perioder med utslett, kan pasienten være smittsom.

Symptomene inkluderer feber, uvelhet og intens kløe, etterfulgt av et utslett som utvikler seg i bølger: vesikler som blir væskefylte og senere tørker inn. Utslettet starter ofte i ansiktet eller hodebunnen og sprer seg til hele kroppen. Komplikasjoner kan være bakteriell hudinfeksjon, varicella-pneumoni (særlig hos voksne) og sjeldent encefalitt. Gravide og immunsupprimerte har høyere risiko for alvorlig sykdom.

Diagnosen er vanligvis klinisk, men kan bekreftes ved prøver hvis nødvendig. Behandling er hovedsakelig støttende: hvile, væske og febernedsettende midler, samt kløedempende tiltak. Antiviralsk behandling (for eksempel aciklovir) vurderes for voksne, gravide, nyfødte og personer med svekket immunforsvar, spesielt hvis behandlingen startes tidlig.

Forebygging skjer primært gjennom vaksinering. Varicellavaksinen gis som to doser i mange land og reduserer både forekomst og sykdommens alvorlighet. Etter eksponering kan ikke-immune personer få posteksponeringsprofylakse, som varicella-zoster immunglobulin (VZIG) til utvalgte risikogrupper, eller vaksinasjon i samsvar med nasjonale retningslinjer.